Hvordan er det å være student under Korona tiden? I dette blogginnlegget skal jeg beskrive hvordan opplevelsen har vært for meg.

Når Norge stengte ned i Mars trodde jeg situasjonen som vi nå er ikke skulle vare helt til 2021, når vi nå starter på det nye året har det snart gått et helt år med tiltak, regler, forbud og påbud. De første ukene var for min del preget av blanda følelser. Jeg følte litt på frykt og usikkerhet, men også en trygghet med at jeg ikke var alene i denne situasjonen. Samboeren min er også student så vi ble sittende med hjemmeundervisning sammen noe som kunne blitt en utfordring med tanke på at vi bor på ca. 30 kvadrat. Personlig synes jeg det har gått veldig bra og vi har vært flinke til å støtte hverandre, men også gi hverandre pusterom når vi har hatt behov det.

Perioden fra Mars-Mai som var slutten av semesteret gikk veldig fort og smertefritt. Hadde eksamen i Digitale verktøy, Individuell arbeidsrett, Folkehelsearbeid og Folkehelse- og idrettsjuss. For min del ble det ikke så store omveltinger på eksamensform som for andre da nesten alle fagene hadde hjemmeeksamen fra før. Eneste utfordringen kom i Digitale verktøy da dette var en gruppeeksamen. På dette tidspunktet var både campus og biblioteket stengt, og vi måtte møtes for å ferdigstille slutten av oppgaven da vi synes det ble utfordrende over Zoom. Vi måtte da være kreative så vi satte oss på en sportspub på Karl Johan og ferdigstilte eksamen samtidig som vi tok en øl (før skjenkeforbud). Dette var også eneste gangen jeg så medstudenter i klassen min før sommerferien.

Etter sommerferien var jeg veldig optimistisk, Korona situasjonen var under kontroll og vi hadde nesten alle forelesninger fysisk på skolen. Høyskolen Kristiania hadde gode smitteverntiltak og vi ble delt inn i kohorter som vi skulle jobbe med dette halvåret. Det var også tilrettelagt godt i klasserommene så vi kunne sitte med avstand, så det føltes derfor veldig trygt å dra på skolen. Å få se alle i klassen igjen var også veldig positivt noe jeg tror de fleste vil være enig i. De første ukene gikk derfor veldig fort og det meste føltes nesten normalt før den andre bølgen med korona slo innover oss.

Nok engang måtte vi ha hjemmeundervisning noe som var mye tyngre mentalt for min del andre gangen. Det ble mye vanskeligere å motivere seg for forelesninger over Zoom og det ble lettere å la vekkerklokka ringe enn å stå opp til timen. Tida frem mot eksamensperioden og jul var ganske krevende med tanke på motivasjon, og det mentale. Heldigvis klarte jeg å bite tennene sammen og gjennomførte alle eksamener. Grunnen til at jeg klarte det var tanken på å dra hjem til jul med god samvittighet og det å ha fullført selvom det var krevende. Jeg hadde ikke sett familien min siden i sommer noe som er det lengste jeg har gått uten å se foreldrene mine, broren min, besteforeldrene og onkelbarna mine. Så etter alle eksamener var levert hadde jeg selvpålagt karantene så jeg var så sikker jeg kunne være på å ikke smitte noen hjemme. Juleferie hadde aldri vært mer tiltrengt enn det var i 2020.

Nå er vi her i 2021 etter en fin julefeiring med familien så er det i gang igjen med digital undervisning. Er veldig spent på hvordan dette semesteret blir, men prøver å gå inn i det med en positiv innstilling, vaksineringen har startet og det er et lys i enden av tunnelen. Jeg gleder meg til å gå uten munnbind, dra på campus, feste med venner og alt det som var normalt før skal bli normalt igjen. Nå gjelder det bare å holde ut og jeg tror Digital markedsføring kan bli et veldig spennende valgfag så jeg er spent på fortsettelsen. Dette året har uansett et godt utgangspunkt for å bli bedre enn 2020 for det skal ikke mye til.