Sosiale medier gir muligheter for organisasjoner og enkeltpersoner til å publisere sine meninger. Utveksling av meninger skjer raskt for et stort publikum og med det øker risikoen for feil.

En av de mest kjente, og ikke minst kontroversielle brukerne av sosiale medier er USAs tidligere president, Donald Trump. Han valgte å bruke sin ytringsfrihet til å dele villedende innhold og med det traff han sine millioner av følgere. Taktikken han valgte å bruke, som senere skulle bli et propagandaverktøy, var å avvise alt han mislikte og mente var feil ved å merke det som «fake news». Han opprettet til og med Fake News-Awards for å markere til nyhetskanalene som han sa var ansvarlige for å gi en feil fremstilling av ham og produsere «fake news» både før og under presidentperioden.

Stormingen

Det store vendepunktet i politisk regulering av sosiale medier skjedde tidligere i år, nærmere bestemt 6. januar. USA sin hovedstad Washington ble stormet under et opprør og voldelig angrep mot den amerikanske kongressen. Kongressen var samlet denne dagen for å telle de siste stemmene og ferdigstille Joe Bidens valgseier. Opprørerne ble kalt til handling av Trump til støtte for hans falske påstand om at valget var stjålet fra ham. Flere av opprørerne brøt seg inn i Kongressen og utførte hærverk som igjen resulterte i en del skadde, samt noen dødsfall.

Konsekvensene

Det skulle ikke gå mange dager før gigantene Facebook og Twitter så hva «misbruket» av deres plattformer førte til, og 8. januar utestengte de Trump fra sine plattformer – Twitter valgte å gjøre det permanent, og Facebook gjorde det på ubestemt tid. Enkelte mener at det var på tide at Trumps ord og handlinger fikk disse konsekvensene, mens andre mener dette er et brudd på ytringsfriheten. Mange amerikanere vil også si at denne utestengelsen tydelig viser at mediene er partiske mot konservative stemmer. Den tyske rikskansleren Angela Merkel har validert disse påstandene og bekymringene, og har uttalt at «retten til ytringsfrihet er av grunnleggende betydning, og det er problematisk at presidentens kontoer har blitt permanent suspendert.» Forente Nasjoner (UN) formidler tydelig at ytringsfrihet er en menneskerett, og dette finner man i artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

https://images.unsplash.com/photo-1610270197941-925ce9015c40?ixlib=rb-1.2.1&ixid=MnwxMjA3fDB8MHxwaG90by1wYWdlfHx8fGVufDB8fHx8&auto=format&fit=crop&w=1267&q=80

Å stenge en konto permanent er en kortsiktig løsning på et langvarig problem. Sosiale medier har en tendens til å promotere og forsterke konspirasjonsteorier, og annet problematisk innhold. Dette er også noe som må nevnes, og bli tatt hånd om. En rapport fra Forum for Information and Democracy som ble opprettet for å lage uforpliktende anbefalinger til 38 land foreslår at sosiale medier og plattformer bør synliggjøre detaljene rundt deres algoritmer og kjernefunksjoner til forskere, slik at teknologien de benytter kan bli grundig undersøkt. På bakgrunn av disse anbefalingene er det lett å mistenke en algoritmisk partiskhet, som er når eksisterende normer eller fordommer blir synlige i en algoritme, eller systematiske feil i et datasystem som skaper urettferdige utfall.

«Om du ikke liker det, så ikke se på det»

Forfatteren av The Social Media Bible, Lon Safko, har uttalt at Internett er basert på premisset som sier at «om du ikke liker det, så ikke se på det». Bruk av internett har gjennom alle år truffet mennesker på forskjellig vis – mange har blitt fornærmet, sinte, glade og triste. Men myndighetene har ikke blandet seg i dette. De har ikke regulert tilgangen på noe vis og heller ikke involvert seg. Sosiale medier som Facebook, hvor deres primære mål er åpen kommunikasjon mellom deres 2,7 milliarder brukere, har en moralsk og juridisk forpliktelse til å la denne kommunikasjonen utvikle seg på naturlig vis. Og dersom man er uenig eller støtt av dette er det din rett å lukke vinduet og gå vekk fra skjermen. I tillegg er det kjent at Facebook, Google, Twitter og andre bevisst sensurerer og manipulerer innlegg brukerne ser og ofte gjør de dette for egen vinning.

Når det kommer til denne typen problematisk innhold, er det veldig vanskelig å avgjøre hvem som faktisk er ansvarlig. Det kan argumenteres for at den som valgte å legge ut denne typen innhold skal holdes ansvarlig, mens andre mener det er plattformene som er ansvarlige da de tillater denne type innhold å bli publisert. For øyeblikket er det ingen internasjonalt akseptert regulering som gjør sosiale medier ansvarlig for skadelig og problematisk innhold som blir publisert på deres plattformer, og det er kun personen som la ut dette innholdet som kan holdes ansvarlig. Likevel er det veldig vanskelig å gjøre noen ansvarlig, og å bevise at noen ønsker å oppnå et visst mål ved å spre problematisk innhold er en enda vanskeligere prosess. I kjølvannet av dette har blant annet Frankrike og Tyskland valgt å legge noe ansvar på disse plattformene og ber dem fjerne hatytringer og feilinformasjon. Dette blir mer og mer utbredt i EU-land, men det er ikke tilfelle i USA.

https://images.unsplash.com/photo-1573152143286-0c422b4d2175?ixlib=rb-1.2.1&ixid=MnwxMjA3fDB8MHxwaG90by1wYWdlfHx8fGVufDB8fHx8&auto=format&fit=crop&w=1350&q=80

Konklusjon

Det er ingen måte du faktisk kan sensurere et individ uten å regulere ytringsfriheten. Men du kan heller ikke overlate det til de sosialemedier plattformene. Siden disse plattformene har mye raskere og dypere rekkevidde i dag, bør ikke sensur ansvaret hvile hos et privateid selskap som kan bruke sin makt til å lede meninger. Frykten for at et privateid selskap gir etter for private interesser når man sensurerer innhold er definitivt ikke fjernet.

Så for å oppsummere bør ansvaret og evnen til å sensurere være hos et nøytralt og uavhengig organ. Generelt akseptable regler og forskrifter kan selvfølgelig legges ut og forutsatt at et slikt organ kan komme på plass virker det klart at det er å foretrekke at sensur foretas av denne institusjonen enn av et privateid selskap. Men inntil den slags institusjoner er laget er det fornuftig at regulering utføres av plattformen selv som lar innholdet lastes opp. Akkurat som aviser er ansvarlige for innholdet de skriver ut, må sosiale medier ha ansvar for innholdet de hjelper til med å spre.

Kilder:

https://informationdemocracy.org/wp-content/uploads/2020/11/ForumID_Report-on-infodemics_101120.pdf

Bilder:

https://images.unsplash.com/photo-1569285647999-67fc5a1ff1ad?ixid=MnwxMjA3fDB8MHxwaG90by1wYWdlfHx8fGVufDB8fHx8&ixlib=rb-1.2.1&auto=format&fit=crop&w=1350&q=80

https://images.unsplash.com/photo-1610270197941-925ce9015c40?ixlib=rb-1.2.1&ixid=MnwxMjA3fDB8MHxwaG90by1wYWdlfHx8fGVufDB8fHx8&auto=format&fit=crop&w=1267&q=80

https://images.unsplash.com/photo-1573152143286-0c422b4d2175?ixlib=rb-1.2.1&ixid=MnwxMjA3fDB8MHxwaG90by1wYWdlfHx8fGVufDB8fHx8&auto=format&fit=crop&w=1350&q=80